Kunstgressbaner med gummigranulat- en miljøutfordring med muligheter

Kunstgressbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen (på land), etter slitasje fra bildekk og veier. Gummigranulat kommer fra bildekk som males opp, og bidrar derfor til den samme forurensningen som slitasje av bildekk gjør.
Gummigranulat er relativt uproblematisk når det ligger der det skal, nemlig på kunstgressbanen. Problemene oppstår idet massene flyttes på, enten i form av brøyting, overvann eller spillere som går av banen.

Som et ledd i EUs arbeid for å redusere mikroplast-utslipp med 400.000 tonn på 20 år, har det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) foreslått å forby løst fyll som inneholder mikroplast i kunstgressbaner fra 2022. Et slikt forbud i EU vil også ramme Norge. Det har den siste tiden skapt en bølge av reaksjoner fra både fotballklubber og lokale myndigheter som har fryktet at banene deres må stenge, siden det mest brukte fyllmaterialet i kunstgressbaner er gummigranulat av oppmalte bildekk – en av de største kildene til mikroplast på land.
I slutten av juli 2019 tilbakeviste EUs sentrale kjemikaliemyndighet spekulasjonene. De innfører ingen bruksforbud for baner med granulat og understreker at banene fortsatt kan spilles på, men at vedlikeholdet kan bli rammet på sikt, hvis gummigranulatlagrene blir tomme og produktet ikke lenger er å få kjøpt på det europeiske markedet.

Her hjemme foreslår miljødirektoratet en ny forskrift med krav til idrettsbaner som bruker fyllmateriale som er basert på plast, inkludert gummigranulat. Den foreslåtte forskriften inneholder blant annet krav om en fysisk barrière rundt banen, håndtering av drens- og overvann, forsvarlig håndtering av snø og oppsamling av granulatene.
Banens eiere må også informere brukere og spillere om hvordan de kan bidra til å redusere spredningen, og sørge for å ha god oversikt over hvor mye fyllmateriale som er tatt i bruk.

Prosessen for tilrettelegging etter eventuelle nye forskrifter vil være kostbar. Samtidig som det per nå er uvisst hvor lenge man vil kunne bruke gummigranulat slik som det gjøres i dag, både grunnet EUs innstramming av regelverk, men også risikoen for at gummigranulat blir en mangelvare etter nye lover.
Disse usikkerhetsmomentene blir samtidig en klar oppfordring til idretten og baneeiere. Et ansvarsbevisst forhold til utfordringene og mulighetene er det ingen vei utenom for å sikre videre drift av dagens anlegg.
Noen helt soleklare steg i riktig retning er oppsamling, rensing og gjenbruk av gummigranulat. På de banene hvor det er fysisk barrière rundt, vil man kunne gjenvinne rundt 90% av granulatene med disse tiltakene. Dette vil på sikt kunne gjøre forskrifter mer eller mindre unødvendige, og samtidig sikre tilgangen på og bruken av gummigranulat i fremtiden, uten at dette innebærer en påkjenning på naturen.